Historie

Korpset ble stiftet i 1858 av 7 unge gutter i 14-15 års alderen. Disse var: Christian Falsen, som også ble den første sjef, Johan Harmens, Johan Grieg, Diedrich Grieg, Peter Grieg, Christian Ross og Oscar Nielsen.

Begynnelsen

De holdt sine møter i lysthuset til repslager Grieg (senere Campell Andersens eiendom). Det lå ved toppen av Nordnesbakken. Hovedbygningen brente ned til grunnen under 2. verdenskrig, men underlig nok ble lysthuset stående igjen, uskadd. Det blei så flyttet opp til Fredriksbcrg. Det ble så flyttet til Gamle Bergen, før det i 1997 ble flyttet tilbake til Fredriksberg, hvor det i dag står.

l den første tiden ekserserte Nordnæs med buer og het Nordnæs Buekorps
l 1867 gikk man over til tregevær, og navnet ble forandret til Nordnæs Corps. Allerede året etter ble navnet igjen forandret til Nordnæs Bataillon. I 1918 ble trcgeværene erstattet med salongrifler.

I den første tid hadde korpset sitt hovedkvarter på «Katten». Øvelsene ble drevet forskjellige steder, dels ut mot Valen, og dels der hvor Helse og Sosial-skolen nå ligger.

Nygårdslaget

I 1861 fikk korpset sin første fane, blodfanen, med bilde av Olav Tryggvason. Blodfanen er i behold. En kopi av den brukes ved særlige anledninger, aveldre Nordnæsgutter. I 1869 fikk korpset en nyfane, med bilde av Carl XV. Denne fanen ble årsaken til det kjente Nygårdslaget. Da Nordnæs kom i 17. mai toget med den nye fanen, var det noen Nygaardsgutter som «slengte med kjeften» etter Nordnæs. Kong Carl så angivelig ut som en mann som red på en gris. Dette ble ikke tålt. Det var en fornærmelse både mot Kongen og mot Nordnæs Bataillon. Krigen ble erklært samme kveld, og neste morgen, 18. mai 1869, sto slaget ute på Nygård, hvor Nygaards hadde forskanset seg på en haug. Etter 20 minutters hissig kamp, som er skildret i Nordnæsboken, kunne Nordnæssjefen blåse av kampen, som seierherre. Men da var også brannsjefen kommet til, og ville arrestere ham.

Det er først og fremst Nordnæssjefen, Jean Krohn, som huskes fra Nygårdslaget. Nordnæsguttene hyller da også hans minne både 3. og 17. mai, utenfor huset der han bodde, på Sliberget. Ved siden av sjefen, var det særlig fanebæreren, F. G. Gade, som ble berømt for sin innsats. Til kampen hadde man tatt med den gamle fanen, -den nye var for stor, og sikkert for fin og dyr. -Da den gamle fanen i kampens hete ble flekket av fanebærerens blod, fikk den navnet blodfanen.

Med Nygårdslaget kan man si at den «stormaktstilling» i byens guttekorps som Nordnæs hadde skaffet seg, ble befestet for alvor. Det ble fastere tradisjoner, mer alvor i leken.

Den Nilsenske tid

Tiden i 1870- og 80-årene kalles for «Den Nilsenske tid» etter skipsmekler Andreas Nilsen og hans seks sønner. Alle disse seks brødrene ble sjefer i Nordnæs, den eldste i 1870 og den yngste i 1889 og 1890. I1874 ble Nordnæs-ordenet innført. De første årene ble formen forandretfor hvert år, men siden 1880 har ordenen sett ut som den gjør i dag. I 1879 fikk korpset den første fane av samme typen som brukes i dag – rødsilkefane med løve i gull.

Et nytt århundre

Mens korpset i Den Nilsenske tid hadde sitt hovedkvarter med rådsrom i bakbygningen hos Nilsen i Nordnesgaten 7, fikk det omkring århundreskiftet fast tilhold i «Det Ballasthandler­ olsenskehus», Nordnesbakken 1, hvor det disponerte en stue til råds- og arkivrom. «Ballasten», Hans Olsen jr., senere Hans Berents, fanebærer l898, var den første som bar fanen slik alle senere fanebærere har gjort. Før hans tid ble fanen båret på skulderen.

Begynnelsen av dette århundre var tildels vanskelige tider for guttekorpsene i Bergen. De store jubileer var riktignok rene «byfester», som 3. mai 1908 og 1918, men i mellomtiden var det som om den nye tid ikke riktig ville akseptere guttekorpsene. Særlig i tiden mellom 1908 og 1918 var det vanskelig for korpsene å få fred. Desto større honnør fortjener guttene fra den tiden for sin innsats. Likevel er det i denne tid at Norcinæs, Nygaards og Dræggen ssammen med et korps fra Ålesund, har sin første store fellesreise, Osloturen i 1914. Senere har dette fristet til gjentagelse mange ganger.

Krig og jubileum

1918 betegner på mange måter et vendepunkt. Nordnæs fikk da eiendommen Nordnæsdalen.

Fra 1935 har korpset benyttet det gamle krutthuset på Fredriksberg til møtelokale, etter at man helt fra 1927 hadde fått bruke det til oppbevaring av rifler. Siden harFredriksberg Fort vært regnet som korpsets hovedkvarter.

Da guttekorpsene stanset sin ordinære eksers i svåren 1940, for ikke å bli misbrukt av okkupasjonsmakten, kunne Nordnæs fortsette  sitt liv som «underjordisk» organisasjon oppe i Nordnæsdalen gjennom hele krigstiden. Der ble holdt valg, skrevet inn soldater, og utdelt hederstegn.

Etter krigen fikk Nordnæs så stor tilslutning, at det til å begynne med rent sprengte alle rammer. I 1946 talte korpset 210 mann – og da kommer trommeslagerne i tillegg.

I 1958 kunne Nordnæs Bataillon feire sitt 100 års jubileum, og samme år reiste korpset på sin første utenlandstur. Denne gikk til Danmark.

Allerede to år senere, var Nordnæs på tur igjen. Denne turen, om gikk til Tromsø, er pr. 1998 den lengste buekorpstur som er blitt foretatt av et samlet buekorps.

I slutten av 1950-årene og begynnelsen av det følgende tiåret, var det byfornyelse på Nordnes. Bolighus måtte vike plassen for nye, store forretningsbygg. Nordnæs Bataillon mistet dermed sitt beste rekrutteringsgrunnlag. Dette førte til sterk nedgang i antall soldater i første halvdel av 60-årene. Også byens øvrige buekorps hadde problemer disse årene, og forholdene tatt i betraktning hevdet Nordnæs seg svært bra.

Markedsføring og bølgedal

I midten av 60-årene begynte man å markedsføre korpset mer aktivt. Guttene sto ikke lenger i kø for å begynne i buekorps. I første omgang ble det drevet verving på Nordnes, men også andre bydeler ble besøkt, fordi stadig flere barnefamilier flyttet fra Nordnes. Samtidig ble mye gjort for å gjøre korpset mer attraktivt.

Resultatet av PR-fremstøtene viste seg allerede i slutten av 60- årene, da oppslutningen om Nordnæs ble betraktelig større.

Etter et vellykket 110-års jubileum var det duket for ny utenlandstur i 1969. Denne gangen sammen med Dræggens og Nygaards til Gøteborg og Århus.

I 1979 var Nordnæs igjen på utenlandstur sammen med Dræggens og Nygaards. På denne turen, som gikk til Gøteborg, stilte Nordnæs med like mange soldater som Dræggens og Nygaards tilsammen! 1979 var et av de største i vår historie, med over 200 innmeldte.

I tillegg til de store turene har Nordnæs også vært på flere turer alene i Norge, bl.a. Gjøvik/Lillehammer og Florø.

Nordnæs Bataillon lever videre

På 1980-tallet fortsatte bølgedalene. Men med store feiringer i både 1983 og 1988, var det fortsatt godt med gutter. Det ble også arrangert turer til inn og utland (Danmark) i denne perioden. På begynnelsenav 1990-tallet gikk det så litt ned igjen med antall innmeldte, men dette tok seg opp kraftig i løpet av årene som fulgte. Slik at korpset er i fremgang, og vervingen av nye gutter går bedre og bedre.

Med dette i tankene ser fremtiden til Nordnæs Bataillon lovende ut.

Det viktige er å takle bølgedalene. De kommer uansett, slik er det bare. Det viktigste er å holde buekorpsånden i livet, og ikke minst Nordnæsånden. Så lenge den lever, lever buekorpsene i Bergen.

«Nordnæsgutter foren eder!»